Dykkerklokkens historie følger utviklingen av tette urkasser, lettleste urskiver og trygg måling av tiden under vann. Disse behovene formet designet vi kjenner i dag.

1. Fra tette urkasser til verktøyklokker

Forsøk på å beskytte armbåndsur mot vann skjøt fart tidlig på 1900-tallet, og på 1920-tallet ble urkasser med tett krone og baklokk videreutviklet. I 1953 kom sentrale 100-meters dykkerklokker som Rolex Submariner og Blancpain Fifty Fathoms, samtidig som apparatdykking ble mer utbredt.

2. Utformet for tidtaking og lesbarhet

En sikret minuttring, som regel enveis roterende, gjør det mulig å følge medgått tid. Kontrastrike, selvlysende markører og visere gjør avlesning enklere i svakt lys. Sikkerheten avhenger likevel av riktig innstilling og dykkeplanlegging, ikke av klokken alene.

3. Hva betyr ISO 6425?

ISO 6425:2018 fastsetter krav og prøvingsmetoder for dykkerklokker som er konstruert for minst 100 meter og har et sikret system for visning av dykketid som kan leses i mørket. Dykkerstil eller en vannangivelse dokumenterer ikke i seg selv samsvar med standarden.

4. Velg etter aktivitet og spesifikasjoner

Kontroller oppgitt vanntetthet, remmens egnethet, låsing av kronen, bruk av bezel og knapper samt serviceanvisninger. Vanntettheten kan svekkes når pakninger eldes eller kassen åpnes, og meterangivelsen er ikke en bokstavelig trygg dykkedybde.

Se flere modeller hos FantaStreet. Spesifikasjonene på produktsiden og bruksanvisningen er alltid de viktigste kildene til riktig stell.