Dykkerklokken begynte som et verktøy for å lese av medgått tid under vann. Senere ble den en bred kategori som kombinerer funksjonell teknikk med et tydelig formspråk.

1. Fra tette urkasser til verktøyklokker

Forsøk på å beskytte armbåndsur mot vann skjøt fart tidlig på 1900-tallet, og på 1920-tallet ble urkasser med tett krone og baklokk videreutviklet. I 1953 kom sentrale 100-meters dykkerklokker som Rolex Submariner og Blancpain Fifty Fathoms, samtidig som apparatdykking ble mer utbredt.

2. Utformet for tidtaking og lesbarhet

En sikret minuttring, som regel enveis roterende, gjør det mulig å følge medgått tid. Kontrastrike, selvlysende markører og visere gjør avlesning enklere i svakt lys. Sikkerheten avhenger likevel av riktig innstilling og dykkeplanlegging, ikke av klokken alene.

3. Hva betyr ISO 6425?

ISO 6425:2018 fastsetter krav og prøvingsmetoder for dykkerklokker som er konstruert for minst 100 meter og har et sikret system for visning av dykketid som kan leses i mørket. Dykkerstil eller en vannangivelse dokumenterer ikke i seg selv samsvar med standarden.

4. Hvorfor ble den en hverdagsklokke?

Tydelig urskive, markant bezel og praktisk konstruksjon gir kategorien en gjenkjennelig og anvendelig stil. Mange velger uttrykket og bruksegenskapene uten å dykke, men diameter, vekt og tykkelse varierer mye mellom modellene.

Se flere modeller hos FantaStreet. Spesifikasjonene på produktsiden og bruksanvisningen er alltid de viktigste kildene til riktig stell.