En smartklokke måler ikke helse direkte. Sensorene samler signaler som algoritmer omgjør til estimater. Når du kjenner prosessen, kan du tolke tallene mer realistisk.

1. Optisk pulsmåling

Mange klokker bruker en PPG-sensor som sender lys mot huden og registrerer endringer i reflektert lys når blodvolumet varierer. En algoritme anslår pulsen; bevegelse, passform, hudkontakt, temperatur og hudegenskaper kan påvirke målingen.

2. Bevegelse og skritt

Et akselerometer måler endringer i bevegelse, mens et gyroskop kan bidra med retning og rotasjon. Algoritmer gjenkjenner mønstre som ligner skritt eller trening, så armbevegelser kan telles og enkelte skritt overses avhengig av aktivitet og plassering.

3. Posisjon, avstand og tempo

Noen klokker har innebygd GPS, andre bruker en sammenkoblet telefon. Rute, avstand og tempo beregnes fra posisjonspunkter og kan påvirkes av bygninger, trær, vær, signalforhold og strømsparing.

4. Hvordan anslås søvn?

Klokken utleder søvnperioder og faser fra bevegelse, puls og andre tilgjengelige signaler. Dette er algoritmiske estimater, ikke direkte måling av hjerneaktivitet eller en erstatning for en klinisk søvnundersøkelse.

5. Følg trender, ikke diagnoser

Nøyaktigheten varierer med modell, kropp, aktivitet, plassering og programvare. Bruk forbrukerdata til å følge trender sammen med hvordan du føler deg. Symptomer og medisinske beslutninger krever fagpersoner og egnet måleutstyr.

Se flere modeller hos FantaStreet. Spesifikasjonene på produktsiden og bruksanvisningen er alltid de viktigste kildene til riktig stell.